[Vers 1: Pus]

Jeg tror jeg har et gudskompleks, eller

Jeg har et kompleks med Gud

For når jeg flexer med flus

Tenker jeg at jeg hadde rett når jeg syns lekser var doof

Og jeg gikk tre år med skole, men fullførte aldri andre

Nå er jeg nummer én i landet og det er litt av en rus

(Og det er litt av en rus)

Jeg var i kampen mot klokka, muttеr'n fant klokka på rommet

Jeg henta klossеn på Kampen og delte klumper på Jordal

Delte profitten med Olav, mens big boy Benji sona

Nå er vi big som Matoma og spiser pasta i Roma

Og jeg kan'ke dele vin med dem

Pinot Noir i glasset og jeg drikker som det haster

Sulter som jeg faster, så jeg forsetter å hustle

Til jeg står i noen Zanottis og jeg er sikker på at de passer

Denne går til hvert klasserom som fikk meg til å tro jeg var dum

Og vi kan godt være cool, men vi e'kke venner

Dyslektiker'n med skarpeste penn

Fakk it, dette er hevn

Og jeg skylder ingen noe, står meg selv i gjeld

Selvbildet er fjernt, jeg kjenner meg ikke igjen

Men når jeg står her i kveld, som min eneste venn

Er min fortid ba' tull, for min framtid er pen

[Chorus: Marstein, Loverboy & begge]

Min lillesøster spør meg når jeg kommer hjem

Jeg kan se et fossefall i horisonten

Giuseppe Zanotti, jeg kan stå på mine egne ben

Jeg kan'ke engang huske måneden, ah

Hvis du stepper rundt i byen med no' gryn

Blir byen et offer for sjalusi, know what I mean?

Giuseppe Zanotti, jeg kan stå på mine egne ben

(Ah) Egne ben, egne ben

Stå på mine egne ben

Denne byen er min eneste venn

Posisjonert meg midt i byen, i strømmen

I en drøm om deg

Går og vasker sjela mi ren

Samvittigheten lurer meg igjen og igjen

Posisjonert meg mellom bitches og belter

I en drøm om deg

[Vers 2: Plaza]

Står på egne bein, jeg er beinhard

Jeg ble til stormen kom, de beina da det regna

Greia er at de sa "heia" når jeg feira

Sa "boo" når jeg feila, "boohoo" når jeg måtte forlate dem (Mhm)

Fakk din historie, vi er i ferd med å skape den (Aaah)

Jeg kjenner kloden, jeg vil prate med Skaperen

De sa jeg brakte null til bordet

Jeg er bordet, dekk på

Heart on my sleeve, samme arm jeg putta blekk på

E'kke alltid lett å vite hvorfor du blir sett på

Men du blir sett på rart

Etternavn som lyder som et eller annet

Ting som ikke er relevant blir interessant

Men jeg har null å bevise

Her er mitt pass, ta min ID

Jeg er i det for jeg kan

Flexer på bransjefolk og Becco-baren på høye hester

For jeg står på mine egne bein, det blir til tekster

Men lillebror spør meg når jeg kommer hjem

Jeg svarte "sov, min lille venn" (Ho ai ai ai ai boff)

[Chorus: Marstein, Loverboy & begge]

Min lillesøster spør meg når jeg kommer hjem

Jeg kan se et fossefall i horisonten

Giuseppe Zanotti, jeg kan stå på mine egne ben

Jeg kan'ke engang huske måneden, ah

Hvis du stepper rundt i byen med no' gryn

Blir byen et offer for sjalusi, know what I mean?

Giuseppe Zanotti, jeg kan stå på mine egne ben

(Ah) Egne ben, egne ben

Stå på mine egne ben

Denne byen er min eneste venn

Posisjonert meg midt i byen, i strømmen

I en drøm om deg

Går og vasker sjela mi ren

Samvittigheten lurer meg igjen og igjen

Posisjonert meg mellom bitches og belter

I en drøm om deg