Men kanskje har en kvinnes skjulte tårer

Eller en annens sammenbitte trang

Mot livet blitt den ild i mine årer

Som jorden aldri kveler i sitt fang

For alle slike magre stumme ætter

Slår høye flammer en og annen gang

Hus den som blir sin egen stammes kjetter

Og hater lyden av sitt hjertes sang