Håpløst fortapt, i en bunnløs avgrunn

For evig lenket til avmaktens kvelende grep

Jeg forbanner denne patetiske tilværelse!

Jeg forbanner den dagen vi satte livet til, som sakte renner ut, og som snart har nådd en slutt

Forgivtet av toleransen

Blendet av lyset som skulle vise vei!

Gjennomsyret av fordervede sinn

Fortært av sykdommens brennende hunger

Skjærende torner som skraper mitt kjøtt

Brennende tunger som slikker mitt hjerte, slik et ulvebytte rives i filler, kjente jeg smerten som rotsatte seg i min kropp!

Gravde seg dypt inn med uutholdelig styrke

Fortærte meg

Og fordervet meg!

Fordervet meg!

Drag meg ned!

Senk meg

Drukne meg

Jeg ber!