(Intro)

De kaller meg for blå

Blå, blå, blå

For denne veien her er lang, den veien vi må gå

Blå x 17

(Chorus)

De kaller meg blå, jeg er djevelen jeg falt

Jeg er en fallen engel, hvem er vel perfekt

Elsk din nabo, men drep for din slekt

Og ikke vekk meg nå, det er frekt å bare gå, men

De kaller meg for blå, blå, blå, blå

For denne veien her er lang, den veien vi må gå

Og vi lever en gang, så la meg leve nå

Så lagde jeg en sang og jeg kalte den blå

(Vers 1)

Vi gråter rose blader fra øyne som diamanter

Månelyset bader i håret ditt og tanker

Om romanser er ikke utenkelig, jeg er usenkelig

Som Titanic egentlig udødelig

Det var umenneskelig å bare få oppleve deg

Å første gang vi dør hør, overlevde jeg

Så ikke la meg gro tilbake, jeg skimter kaos i det fjerne

Ja de tok oss ung, kan du se hva jeg må bære

Den verden tung og vi dør uten grunn

Ja så please la meg føle for jeg hakke rørt noen på stund

Å ta å prøv det du må prøve, men prøv det av en grunn

Og den stumme ble stum av å høre hva den blinde

Sa til den døve han svarte han ikke hørte

Det er følelsen jeg føler på det sånn føles å føle

Det jeg føler akkurat nå og det gjelder bare prøve

Så om du hører på nå må du prøv forstå, hvorfor

(Chorus)

De kaller meg blå, jeg er djevelen jeg falt

Jeg er en fallen engel, hvem er vel perfekt

Elsk din nabo, men drep for din slekt

Og du er perfekt, og det var frekt å la deg gå

Nå kaller meg for blå

For denne veien lang i den veien vi må gå

Og vi lever en gang så la meg leve nå

Og kunne jeg lagde en sang så gikk som så

(Vers 2)

Ikke fargelegg meg blå jeg så fargene gå

Jeg så himmelen bli grå, ey prøve å forstå

Å se i dårlige kvalitet i mørkhet

På bilder av grå himler i svarthvit filmer

Ja fargene dro sin vei vi kan i tro du dro fra meg

Men jeg er snart hjemme nå å ta var på henne å

Hvordan er Oslo å? (Julia) Hvordan er oss to nå? (Julia)

Vi må sloss nå (Julia)

Å plutselig følsom føles som første gang jeg følte

Følelsen fortapt de kalt meg for svart

Å ble sommerens mote og de kalt dommen sanger

Sykdommen anger, for etter at du dro, dro farger

Så til kommende ganger og kommende damer

Jeg knuste mitt, så jeg bruker ditt og guddommelig planer

Dunker sprit og blunker deg hit, ta venninna de hit

Runker til en beat og de Muncher et skrik

Mens hjertet mitt drukner litt og stikker litt i billig sprit

Litt vann under tørke et lys i mørke for

Jeg lot deg gå og ble blå som forglemmegei

Og du sådde noe her, men jeg kan ikke be mine knær

Til blods for det her, blø dine klær

Til blods for hvem du tror du er

Til blods for hvem du tror hun er

Og jeg kjenner ikke han du tror jeg er, han flykter

(Vers 3)

Mens dikter med rykter sykler under gatelykter

Og kompisene er kompiser og hun er ikke mer

En din forrige eller neste, hun er ikke bedre en din beste

Så vi burde feste, finne din neste

Og vi leter og finner, finner og mister

I fart, svart natt forbi triste belister

Og det frister med no bitcher men tror ditcher det

Bringer litt fred å se at ditcher bitchene

Står over fristelse, nøler i sekundet

Men deilig å stå over når jeg vet jeg kunne

Misunne de fleste, for de fleste er Triana

Gale som ex dama med drama på plana, og jeg hakke kommet meg

(Vers 4)

Hjem, før jeg skriver om deg igjen

Jeg angrer og lager to tusen sanger i enn

Jeg var for ung for Amalie Larsen, for dum for Julia Kirkhusmo

Hatt uro i hjerte si det høyt var verdt det

Best i smerte, så vil jeg egentlig at jeg personen

Meg, skal være lykkelig eller elsker jeg depresjonen

Jeg personen lever i, jeg er avhengighet

Produktivitet og kjærlighet jeg er ikke mer avansert

En at weed, alkohol og damer gjør dagen enkle

Ta deg tid for å tro på planer og prøver å tenke

At det finnes et paradis i en hard kamp leve

Så et par lys på en kar på en scene

Hjelper på troen i det jeg prøver røre noe i noen

Hva annet kan jeg gjøre jeg har mistet alle andre følelser

Som har fått meg til å føle no, nå vil jeg bare skape no

Så forteller de to forstår dere at jeg bruker det jeg får

(Vers 5)

Og selv om dagene går og år legger sår

Så får du det du sår, og de sådde her et frø

Jeg vil blø byen rød en å se det dø

Det vil velte fjell, det vil smelte snø

Så de melder kode rød, kode rød, kode rød

Se solen falle ned, se himmelen blø

De ser alt skal skje om Oslos snø

Skulle la det dø, ey du sådde meg ett frø

(Vers 6)

Kall meg rød, røde roser og han danser med glede

Stikker seg på torner og tar distanse fra problem

Vekk, du er vekk frekt å la kofferten stå

Ser deg på andre nå, dette skal du få angre på

Diamanter og gråsteiner jeg knuller bare scener

Skriker det jeg mener, liker mine problemer

Sånt blir det låter av så gråter i fra, morgen til kveld

Og greier ikke meg selv lika vel med litt hell er hun annerledes

I kveld, ja i kveld har jeg weed og drikke

Jeg har tid og jeg har fitte, men etterpå tenker på

At du fikk pakke å gå, å jeg er facka nå

Så etter sex sender jeg tekst, som tenker på deg nå

Skjær av meg sjela, exer ler da og kler a

Klæra på kara så jeg kan leve med deg, men jeg

Dør uten, englene gråter det og det bråker

Imot ruten og du er nydelig som alltid

Har du sett uimotståelig? rett ved, men urørlig

Og så klart med en kar og jeg kan ikke overleve det

Jeg kan ikke leve med det, vi kan ikke miste det

Du kan i det minste se, ut vinduet, på

På englekrøllende på djevelen finlandshetta over sjelen

Som når vi begynte i fart vi trynet så hardt

Ses hos deg i natt, det er politi sak politimesteren

I Oslo skulle hatt, om jeg blir tatt

(Pre-Chorus)

Kaller de meg blå

Blå x17

(Chorus)

Jeg er djevelen jeg ble tatt, jeg er betatt

Hvem er vel perfekt

Elsk din nabo, men drep for din slekt

Og du er perfekt, og det var frekt å la deg gå

Nå kaller meg for blå

For denne veien lang den veien vi må gå

Å vi lever en gang så la meg leve nå

Å kunne jeg lagde en sang så gikk som så