(Peter, ey!)

[Vers 1]

Hei du Peter, jeg vil og joine paradiseparty

Men jeg er konstant omringet av demons i Ed Hardy

Jeg har stort sett surfa gjennom livet, gnarly

Men vann kan være farlig og ubehagelig

Hodet over vann, jeg er robust

Hodet under sand, som en struts

Skjeletter i skapet de venter på dagen da dagslyset gir dem et nuss

Jeg tror jeg bеgynner å bli gal

Alt er bare massе kluss

Jeg slapp inn katta som lyser opp natta med øyner som ligner på bluss

Det føltes som det var da alt gikk opp for meg. Alt bare klaffa den natta og jeg stilte meg selv spørsmålet:

[Refreng]

Hvor mye bedre kan det bli?

Hvor mye mer serotonin?

Ta, ta, ta, ta, ikke gi

Istedenfor å gi, ta å skru opp ditt fucking gir

Hvor mye bedre kan det bli?

Overflaten glatt, ikke skli

Bank, bank

Hvem der?

Det er vi

Som ikke har noen plass på lista til St. Peter

[Vers 2]

Gate A22 på Gardemoen flyplass er cirka det nærmeste vi kommer himmern min bror

Vi kan gå hvert til vårt skaffe døtre og sønner

Men vi skjønner godt at det er synd i vårt blod

Blir null UiO, det ville vært uJo

Jeg holder meg on brand

Off the grid som en UFO, yeah, yeah

Og tro meg jeg kan fortsette sånn

Hvis jeg ikke kan bli magiker husk meg som en klovn

Hvis du fortsatt lytter; takk. Jeg har ikke mye å be om. Bare husk hva jeg heter og hils Peter

[Refreng]

Hvor mye bedre kan det bli?

Hvor mye mer serotonin?

Ta, ta, ta, ta, ikke gi

Istedenfor å gi, ta å skru opp ditt fucking gir

Hvor mye bedre kan det bli?

Overflaten glatt, ikke skli

Bank, bank

Hvem der?

Det er vi

Som ikke har noen plass på lista til St. Peter

[Outro]

Du vet når du sitter der. Nedslått. I sofaen. I stua. Ny flatskjerm på veggen. Et eller annet miserabelt realityprogram gående på TV’en. Og du lurer på; er det ikke mer? Ta også spør deg selv:

Hvor mye bedre kan det bli? (Hæ?)

Hvor mye bedre kan det bli?

Og den dystre sannheten er at det er ikke så mye mer til det her. Dette er alt. Dette var hvertfall alt for albumet. Takk for at du hørte på