[Vers]

24-7, 3-6-4

Bare én dag i året der eg kan hvile

Den første sangen min, ka faen ska eg skrive

Vel, eg skjønte tidlig eg kan faen ikkje lyge

Fordi de tror'kkje engang på sannheten, ska de tro på mine løgner?

Sprengte blodkar, fiolette sirkler, blåe øyner

Eg trengte oversikt, eg måtte opp til nye høyder

Jo høyere eg kommer, jo tyngre blir fallet, men no e eg så høy at

Eg ser over alle hauger, et syn som eg blir flau av

De sier, "Kjør deg opp, kjør deg opp no skikkelig, Vaular"

Eg sier alt va mye bedre før

Men eg sa alt va mye bedre før, før, å ja

Alt va mye bedre før, eg hadde ingen levebrød

Men eg hadde musikken min og klikken min og chicken min

Du kunne ikkje se det då, eg ga deg en ledetråd

Teknikken min på mic’en fikk en flokk til å dele på

Filer på profiler og mobiler du kan se det på

Stilen e solbrillene, de liker det mens eg e så

Tvilene til alt utenom fremtiden, best eg sovner i femtiden

Og kjemper med en antydning av følelser

Eg ikkje har kjent siden den tiden eg va liten

Og i magen til min mor, tenkte på dagen eg blir stor

Eg e på min åtte-og-førtiende time

Og eg tror det e på tide