Det er bære detta lyset

Som kæn lyse opp vegen min

Det er bære detta lyset her som kæn gjøra bringa stinn av no je itte vet å er

Det er som om det erte huet, når je kjinne je er nær

Løsningen, og at’n bær

Men den fins i nået

Som forsvinn når du ser det skarpt og klart

Som i leken jaga du etter kaldt og varmt

En åpning som er glømt og borte, i et gløtt såg du at du kunne gjort det

Det er bære detta lyset

Som kæn lyse opp vegen min

Det er bære detta lyset her som kæn døyve smerten min

For støyen er itte alltid svær: en knirkete kørjstol i stille stue, som knasing under lette steg, i en skamklipt åker kæn du finna veg

Men den fins i nået

Som forsvinn når du ser det skarpt og klart

Som i leken jaga du etter kaldt og varmt

En åpning som er glømt og borte, i et gløtt såg du at du kunne gjort det

Men det er bære detta lyset som kæn lyse opp vegen min

Det er bære detta lyset her som kæn gjøra bringa stinn, som kæn døyve smerten min