Narkoman

By Endless

Thumbnail

[Vers 1]

Jeg ser deg, men likevel er silhuetten mørkelagt

Dype tanker er blitt ødelagt

Tiden hvisker bort som elver

Vinden suser over fjellet

Møter omverden med knytta neve

Og skulle ønske det var trygt å leve

Setter pris på de som tør å se det

Noen lever livet langt der nede

Kjemper for å holde seg stående

Kan hjelpe seg selv, men trenger forståelse

Snikk, snakk, drittkast daglig

Vissvass, drittprat; vanlig

Ville skille mellom crackheads og politi

Og det er ikke snakk om rap, dette er poesi

Hvordan kan vi skildre gata fra det gode liv?

Så deg gå med soveposen da du dro forbi


[Refreng]

Livet bare for forbi

Var ingen som forsto ditt liv

Ikke lett å finne fram når ting og tang forhindrer no' konstruktivt

Probleme ble veldig små

Det er bare ett igjen her nå

Det er bare det at det ene er mere å håndtere enn å gå igjennom femten små


[Vers 2]

Yo, fyllekuler; stress

Trekker heller bort til gutta nedpå S

Kjenner stilen, kjenner livet, kjenner gatelov

Kjenner til det meste gutta prater om

En evig søken etter cash

For så å bruke det på stash

For så å sette seg å smile

Men lykken varer kun noen timer

Så var det på'n igjen, ordne spenn

Gå til dem som har det man trenger til å komme i mål igjen

Og siden det fortsetter mister forbipasserende fort forståelsen

Og den onde sirkelen får gå igjen

Jeg tror du vet at jeg vet, jeg tror du ser det jeg ser

Jeg tror at innerst inne vet du det er realitet

Låta er et ønske og håp

For alle liva som forvilles bort i sprøyter og dop

Mitt navn er Endless


[Refreng]