Da æ mønstra på i Rørvik

Hadd æ knapt fylt atten år

Vi gikk mellom Kirkenes og Bergen

Der hurtigruteleia går

Han som æ delt lugar med

Va en byssegutt fra Helgeland

Han va atten som mæ og ungdom

Men kunn allerede kall sæ mann

Æ skjønt at leia va livet

Og livet e tungt for mang

Æ skjønt at leia va livet

Leia e livet og lang

Æ meldt mæ inn i Sjømannsforbundet

Da tillitsmann spandert dram

Og forelska mæ i ei i sters'n

Men æ våga itj å stikk haue fram

Helgelendingen plukka opp ei

På kaia i Hammerfest

Ho va femten, æ vet itj ka ho rømt fra

Og kæm ho hata mest

Ho kom sæ fra Hammerfest te Bergen

Uten å kjøp no'n billett

Men æ visst ka ho mått betal med

For i køya under låg dem tett

Æ må innrømm, æ tenkt nok mest på mæ sjøl

På ka dem gjord og ka æ drømt

Da ho gikk i land i Bergen visst æ ennå itj

Kæm ho hata, og koffer ho rømt

Den kvelden i Bergen ramla ho fra sters'n i sjøen

Va det med vilje, eller va ho ei kløn

Heldigvis sto Gnist'n attmed rekka da ho datt

Han fikk berga ho i land, men æ tror itj ho sa takk

Neste gang vi kom til Rørvik da mønstra æ av

De anneran segle kanskje enda på et eller anna hav