[Vers 1: Caillu]

Koffor må eg føle meg så kvalt

Eg leiter etter svar men alt der rundt meg blir så svart

Koffor må du høre meg på alt

Det fucker opp den psyken noen fucket med totalt

Eg kan jo love deg at alt det rundt meg ble til virkelighet

Når alle stjernene de møttes når eg fikk øynene på deg

Det sto helt stille når eg lyttet til de ordene du sa

Det ble så ille når eg skjønte alt i hodet som gikk galt

Du kan se på meg, og du kan høre no

Så skal eg love deg, at du ska få litt ro

Eg tenkte på de tingene du sa til meg for år siden

Eg tenker på deg enda selv om vi var flere år siden

Eg har de ille no, du visje vite ka

Eg bare spiller no, du visje vite svar

Du spilte på mitt ord som om eg var den jævla brikken din

Du brukte meg hver dag nesten som eg var den pillen din

Nesten som eg var den pillen din

Du lovte flere ting men til slutt så gikk du bort med vind

Eg kan ikkje stole på deg, eg hasje mer å si

Du spilte mine følelser som notene på melodi

Eg e din støtte når du har det så jævla fælt

Jævla fin i formen den damen e jævla bad

Wavey som en bølgen du ridde når vi var 5

Eg trodde på ditt ord men no e eg så jævla redd

Eg e din støtte når du har det så jævla fælt

Jævla fin i formen den damen e jævla bad

Wavey som en bølgen du ridde når vi var 5

Eg trodde på ditt ord men no e eg så jævla redd

[Vers 2: André Norbeck]

Jeg pleide å drukne deg i flasker jeg aldri kunne se bunnen av

Sannheten du presser, ble utpresset av sammendrag

Kort fortalt, vi endte faenskap til barskap

Ærlig talt, om du bare hadde dratt, er det en annen sak

Men du ble der, kunne ikke se deg

Du var en annen enn personen jeg var ned for

Mistet meningen med håpet i et paradoks

Og du vet alt jeg gjorde bare var for oss

Tvangstanker tvinger ærligheten i en boks

Så nå sender jeg noen følelser som flaskepost

Og følger bølgen

Hva er vitsen med svømme, når du drukner før du ønsker