[Vers 1]

Mangle mang sidespeil, vandre langs livet vei

Rundt I sirkla, mista avstikkern - kordan kunn vi ta feil

Vi syng dæm sangan vi har med en stygg og skranglat gitar

Selv om dæm e feil vil vi alltid forkynn dæm valgan vi tar

Så læng det e lyst vil æ gå helt te æ kjæm te et kryss

Forlate verden her, ser mæ tebake- slænge et kyss

Æ stille spørsmålet og håpe at æ fatte svaret

Og reise dit en vakker dag e som en takke tale

Dæm si ka vi ska si, samme spytt I flere munna

Får vi lykkelige stunda bare dytte vi dæm unna

Kordan gangsti ska vi ta, gå mot ei framtid som e bra

Eller ikke for nånn like sæ her og dæm har det vanskelig for å dra

Nånn sa det e viktiger med veien dit enn

Eålet nådd selv om premien kan vær den fineste seng

Andre si at det e viktiger at veien dit blir overstått

Ja så dæm kan få aill den hvilen dæm treng

[Refreng]

Det e en vei som vi må gå, men den kan bli så grå

Den e her for mæ og der for dæ - en vei som vi må gå

[Vers 2]

Vi høre enten sannheten eller forvrenge setningen

Måten vi forhold oss te skapelsen bestemme retningen

Det e to veia som vi kan ta, æ kan jo velg og først gå

Det å vær eller å ikke vær har alltid vært det spørsmålet

Pilgrima på leiting etter gledeshus

Men fant itj fram for det dæm kalle for en gud har flere tusen ansikta

Nånn e vakker, nånn e ond, nånn som snakke, nånn e stum

Nånn e gammel, nånn e ung og nånn e fattig, nånn e dum

Manifestere sæ gjennom måten vi behandle liv

Når vi fanges inn I virkeligheten som vi vandre I

Godhet e tankesenter av væren som alltid e våken

Gjennom objektiv virkelighet som hold framtia åpen

Ondskap e tankesenter av ikke-væren som øve på søvn

Gjennom å gjør sæ te materie med forførende løgn

Eksistens: et evig paradoks og en glimrende gave

Universet som ser på sæ sjøl mens det stirre tebake